Gode ord og tanker

Ungdom - Vær ved min side - Ydmykhet - Hva er en venn? - Hvem  er blind? - Skjult gråt 

En hustavle - Bry seg om - Bønn for den middelaldrende 

Ungdom

Av Samuel Ullman (1840–1924)

Ungdom er ikke en periode av ditt liv,

det er en sinnstilstand.

Ungdom er ikke det samme som

friske kinn, røde lepper, sterke lemmer.

Ungdom er et spørsmål om viljekraft,

evne til å fornye sitt sinn, sine følelser -

hvor spent drivfjæren er i din organisme.

Ungdom betyr at vi har mot til å kjempe,

har trang til å lete etter noe som vi kanskje ikke vet hva er.

Dette finner vi kanskje mer hos en person på 50

enn hos en ung gutt eller pike på 20.

Ingen blir gammel av å leve et bestemt antall år.

Gammel blir en først når en forlater ens egne idealer.

Årene rynker huden, men mister vi entusiasmen,

rynker vi vår sjel.

Bekymring, tvil, mistillit, frykt, fortvilelse,

er mange, mange år som bøyer vårt hode og sinn ned mot støvet.

60 eller 16 - i hvert menneske er det et hjerte som slår,

et sinn som forundres over hver stjerne som tennes.

en interesse for hver ting som skjer eller skal skje,

for hver glede eller sorg som morgendagen måtte bringe.

Du er nøyaktig så ung som din tro,

så gammel som din tvil.

Så ung som din selvtillit,

så gammel som din frykt.

Så ung som ditt håp,

så gammel som din fortvilelse.

Hold fast ved dine idealer - hold drivfjæren spent.

-----

Samuel Ullman skrev dette diktet da han var 78 år gammel. Han ble født i Hechningen i Tyskland 13. april 1840 av jødiske foreldre, og familien emigrerte i 1851 til Amerika for å unngå diskriminering. De bodde først i Mississippi, hvor han gikk på skole. I 1861 kjempet han for det 16. Mississippi Regiment, og ble såret to ganger. Etter krigen giftet han seg med en velstående jødisk kvinne, og de fikk etter hvert 6 barn. Han ble en amerikansk forretningsmann, dikter og velgjører, og var bl.a. opptatt av barns utdannelse. I 1884 flyttet han med familien til Birmingham, Alabama. Ullman døde der 21. mars 1924.

Han er best kjent for sitt dikt ”Youth” (Ungdom), som var general Douglas Mac Arthurs favorittdikt. Diktet hang på veggen i hans kontor i Tokyo da han var Supreme Allied Commander i Japan. Og han siterte ofte fra diktet i sine taler, noe som førte til at diktet ble bedre kjent i Japan enn i USA.

 

Vær ved min side

av Albert Camus (1913-1960)

Gå ikke foran meg,

kanskje jeg ikke følger etter.

Gå ikke bak meg,

kanskje jeg ikke vil føre an.

Gå ved siden av meg,

og bare vær min venn.

Ydmykhet

av Kris Guleng

Den ekte og sanneste ydmykhet

er ikke å bukke og skrape

for alle du møter, men helt konkret

våge å feile, tape.

Våge å gi og miste.

Våge å se verket briste,

det du ga alt for å skape.

Den ekte og sanneste ydmykhet

er ikke å være trell,

og skjule deg under servilitet.

Her er en fin forskjell;

Når du er redd og sliten,

våge å være liten,

våge å være deg selv.

 

Hva er en venn?

Vennskap er en sjelden gave,

som du får og så gir bort.

I en vennskaps blomsterhave

går timene så altfor fort.

En venn vil alltid lytte til

alt nytt som skjer på din vei.

Med gode ord og vennlig smil

vil han alltid oppmuntre deg.

En venn vil alltid være der

når verden går av gjenge.

Vil hjelpe deg og være nær,

og vite hva du vil trenge.

Som år og dager renner bort

står vennskapet igjen.

Gjennom minners åpne port

vil du møtes med din venn.

Hvem er blind?

Hvem er blind? 
- Den som ikke kan se en annen verden.

Hvem er stum? 
- Den som ikke kan si noe godt i rette tid.

Hvem er fattig? 
- Den som kveles av sine overdrevne krav.

Hvem er rik? 
- Den som har et tilfreds hjerte.

Skjult gråt

Øyne som smiler - en munn som ler.

Men gråten i hjertet er det ingen som ser.

En hustavle

av Arnulf Øverland (1889-1968)

Det er en lykke i livet

som ikke kan vendes til lede:

Det at du gleder en annen,

det er den eneste glede.

Det er en sorg i verden

som ingen tårer kan lette:

Det at det var for sent

da du skjønte dette.

Ingen kan resten av tiden

stå ved en grav og klage.

Døgnet har mange timer.

Året har mange dage.

 

Bry seg om

Om jeg virkelig brydde meg om deg

skulle jeg se deg i øynene når du taler til meg

skulle jeg tenke på hva du sa

snarere enn hva jeg skal si når du er ferdig.

Om jeg virkelig brydde meg om deg

skulle jeg le med deg, ikke av deg

skulle jeg tale med deg, men ikke til deg

og jeg skulle vite når det var tid til å være stille.

Om jeg virkelig brydde meg om deg

skulle jeg ikke klatre over dine murer

skulle jeg vente utenfor til du slapp meg inn gjennom porten

skulle jeg ikke låse opp dine hemmeligheter

skulle jeg vente til du ga meg nøkkelen.

Om jeg virkelig brydde meg om deg

skulle jeg elske deg i alle fall.

Men jeg skulle be om det beste du kan gi

og forsiktig lokke det frem fra deg.

 

En bønn for den middelaldrende

Herre – du vet bedre enn jeg at jeg blir eldre, og at jeg en dag blir gammel.

Avhold meg fra den fatale vanen alltid å skulle si noe om ethvert emne og ved enhver anledning.

Fri meg fra den trangen jeg har til å ordne opp i andres saker.

Gjør meg omtenksom, men ikke kuet. Hjelpsom, men ikke dominerende.

Med mitt umåtelige fond av viten, er det synd at ikke alt skal komme til nytte, men jeg vil jo gjerne beholde noen venner til slutt.

Hjelp meg å unngå oppramsing av detaljer, og la meg beholde nok oversikt til å komme til poenget.

Forsegl mine lepper når det gjelder mine plager og skavanker, for de øker, og trangen til å dvele ved dem stiger med årene.

Jeg tør ikke å be om bedre hukommelse, men jeg ber om økende ydmykhet, og litt mindre skråsikkerhet når min hukommelse kolliderer med andres.

Gi meg den nådegave det er å innse at jeg av og til tar feil.

La meg få egenskapen å forbli vennlig innenfor rimelighetens grenser.

Jeg ønsker ikke å bli noen helgen, fordi enkelte av dem er så vanskelige å leve sammen med, men et surt, gammelt menneske er en av djevelens største forbannelser.

Gi meg evnen til, Gud, å kunne se det gode hvor en minst skulle vente det, og til å oppdage anlegg hos mennesker som synes blottet for talent. Gjør meg elskelig nok til å fortelle dem dette.

Amen